Økende korrupsjon i Norge: En bekymringsfull utvikling

Selv om Norge fortsatt scorer relativt godt sammenlignet med mange andre land, er trenden negativ, melder Aftenposten.

Tilliten til politikere under press

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, peker på flere faktorer som kan forklare tilbakegangen. De siste årene har det vært flere saker som har rystet tilliten til norske politikere. Saker som habilitetskonflikter, misbruk av pendlerboliger, juks med reiseregninger og uheldige aksjehandler har svekket befolkningens tiltro til politiske institusjoner.

En annen utfordring er mangelen på et lobbyregister, noe som gjør det vanskeligere å følge med på hvilke interesser som påvirker politiske beslutninger. Transparency International Norge har gjentatte ganger foreslått at Norge innfører et slikt register for å sikre åpenhet i politiske prosesser.

Korrupsjon i praksis – flere domfellelser

Til tross for Norges sterke institusjoner har det vært flere alvorlige korrupsjonssaker de siste årene. Blant annet har norske domstoler dømt personer i saker som omfatter bestikkelser, misbruk av offentlige midler og private aktører som har utnyttet sine posisjoner for økonomisk gevinst. Eksempler inkluderer:

• Tre regiondirektører i et privat BPA helseforetak som mottok økonomiske fordeler fra en samarbeidspartner.
• En person i Rogaland som forsøkte å bestikke polititjenestemenn.
• En byggesaksleder som var involvert i en korrupsjonssak med en arkitekt.
• En ingeniør i Veritas som mottok penger fra en russisk etterretningsoffiser.
• En skiftleder i dagligvarebransjen som krevde betaling fra vikarer for ansettelse.
• Den omfattende Boligbygg-saken i Oslo, hvor offentlige midler ble misbrukt ved overprising av boliger.

Disse eksemplene viser at korrupsjon ikke er et fremmed fenomen i Norge, og at det finnes betydelige utfordringer knyttet til å opprettholde integritet i offentlig sektor.

Behov for tiltak

Ifølge Transparency International Norge er det nå avgjørende at myndighetene tar grep for å snu utviklingen. Blant tiltakene som foreslås er:

• Økt åpenhet rundt lobbyvirksomhet.
• En nasjonal antikorrupsjonsstrategi.
• Strengere krav til habilitet og kontrollmekanismer for offentlige ansatte og politikere.

Utviklingen i Norge er en del av en større trend. Sverige har også opplevd en markant tilbakegang på korrupsjonsindeksen det siste tiåret. Globalt sett scorer to av tre land under 50 på indeksen, noe som indikerer at korrupsjon er et omfattende problem i mange land.

Hvordan måles korrupsjon?

Korrupsjonsindeksen (CPI) vurderer 180 land på en skala fra 0 til 100, hvor 100 betyr at korrupsjon oppfattes som ikke-eksisterende, mens 0 betyr omfattende korrupsjon. CPI baseres på 13 datakilder fra 12 ulike institusjoner og tar utgangspunkt i eksperters og forretningsfolks oppfatninger av korrupsjon i offentlig sektor.

Hvordan kan din virksomhet bekjempe korrupsjon?

Det første man bør gjøre er å foreta en risikovurdering og se hvor og hvordan noe slikt kan forekomme. I tillegg bør man ha etablerte retningslinjer og rutiner på plass som bevisstgjør alle ansatte rundt problematikken.

Et viktig verktøy i rutinene alle virksomheter bør ha, er å gjøre en grundig bakgrunnsjekk av ansatte som er i utsatte posisjoner, i roller med stort ansvar for midler eller materiell, eller av stillinger som har stort handlingsrom.

Da kan man avdekke eventuell historikk som viser tidligere utslag av uærlig adferd, eller avdekke noe så enkelt som hvilke næringsinteresser kandidaten har. På den måten unngår man interessekonflikter og dermed at vedkommende settes i situasjoner der man kan bli satt under press eller påvirkning.

Et annet viktig instrument er å ha en god varslingskanal slik at ansatte og kunder kan sende inn bekymringsmeldinger til virksomheten dersom de har mistanke om at ulovligheter eller uetisk adferd har funnet sted.